 |
|
|
 |
|
Daksgårdens Bliss, til daglig kalt Sniff, er født 20. januar 2007 hos Kennel Daksgården. Kennelen eies av Aslaug og Bjørn Arild Knutsen i Grimstad. Da vi besøkte Sniff hos oppdretteren i mars 2007 ble vi tatt hjertelig imot av både oppdrettere, far, mor og valper! Det var en glede hos disse hundene vi aldri har sett maken til. Da Sniff skulle få stamtavle-navn valgte vi Bliss, som er engelsk og betyr fullkommen lykke. Vi synes det passet veldig godt på den lille lykkelige hjerteknuseren vi noen uker senere skulle få lov og ta med oss hjem.
Sniff skulle vise seg å være fullkommen på mer enn bare humøret. Hun er en fantastisk familiehund, hun er uredd, tålmodig og snill med barna. Vi har mange dyr på gården her hos oss. Sniff kommer særdeles godt overens med de alle! Hun kan til og med bli med inn i hønehuset og gå fritt inne blant hønene uten å bry seg det minste om dem. Skulle ei høne komme seg innenfor gjerdene der Sniff oppholder seg er heller ikke det noe farlig. Kaninene kan også mer enn gjerne gå løse i hagen sammen med Sniff. Vi syns det er flott med en hund som vet når hun er "på jobb" og når hun ikke er det! Som jakthund har hun vist at hun virkelig mestrer de oppgavene hun får. Hun jager fint og er spornøye. Paul Christen og jaktkameratene hans har skutt flere dyr for henne. Ved fallet er hun stolt, lykkelig og glad. Hun viser ingen aggresjon eller forsvarer byttet sitt på noen måte. Hun møter gjerne jegeren på veien bort til fallet og springer mellom med stor iver og viser stolt frem byttet. På drevprøver har hun så langt deltatt på fire prøver. Hun har fått fire 1. premier med henholdsvis 2x47, 45 og 52 EP. På den internasjonale drevprøven Vestby i november 2009 ble hun prøvevinner og fikk D-cert og Cacit.
Sniff har nå oppfylt kravene til norsk jaktchampionat på drev og har dermed fått tittelen N J(D)CH.
Julaften 2006 ble den gamle shetland sheepdogen vår Toya syk og vi måtte la henne slippe. Selv om Toya skulle blitt 14 år neste måned, var hun så sprek at vi hadde ikke tenkt så mye på å kjøpe ny hund ennå.Tomrommet etter Toya ble stort. Luna trivdes ikke med å bli alene. Da Hanne begynte å tenke på å kjøpe ny hund og forhøre seg om shetland sheepdogvalper kom Paul Christen raskt på banen med med at shetland sheepdog, det hadde vi! Nå var det på tide med en jakthund! Paul Christen er opptatt av jakt og har tidligere hatt beagel og er deleier i en drever. Denne gangen ville han ha noe annet. Kanskje en petit eller en normand? Eller kanskje rett og slett en dachs? Han har en kamerat med dachs og han har igrunn hørt mye bra om dachs som jakthund. Hanne er oppvokst med korthårede dachshunder så dachs er lett å akseptere for henne! Men dachs til jakthund, eller jakthunder i det hele tatt, har hun ingen erfaring med så det er fullstendig nytt. Vi bruker mye tid på å ringe rundt og forhøre oss. Etterhvert blir vi overbevist om at det er dachshund vi skal ha. Vi bor i et område med små skoger og en kortbeint liten hund som ikke støkker dyrene, men jager dem pent og forsiktig i terrenget, er det absolutt mest ideelle.
Når vi hadde bestemt oss for at det skulle bli dachshund hadde vi ennå ikke tenkt så mye på hårlaget. Vi ble raskt gjort oppmerksomme på at det måtte enten bli kort- eller strihåret når formålet vårt var jakt. Det var fristende med en korthåret hund pga pelsstellet. Men den strihårede har vel oftere det gemyttet vi ønsker oss? Det ble mange telefonsamtaler både med den ene og den andre. Det er spennendeå orientere seg i en helt ny verden, slik denne dachsverden var for oss, men det tar tid! Mye tid. Vi snakket med mange, vi fikk både tips og råd. Vi visste hvilke egenskaper hunden vi skulle kjøpe skulle ha, men vi visste ikke hvor vi skulle gå for å finne den!
Så en dag traff vi Bjørn Arild Knutsen på telefonen. Han hadde fire snart leveringsklare valper, han hadde solgt tre, men den siste var han ennå litt usikker på om han skulle selge eller beholde selv. Vi pratet lenge. Bjørn kjenner rasen godt og han hadde mange tips og råd å komme med. Vi lærte mye av alt det han kunne fortelle. Han skrev opp telefonnummeret vårt, men jeg hadde lite tro på at jeg ville høre fra han igjen. Men så, etter noen dager kom det en telefon: Valpen var til salgs og vi kunne komme å se på den om vi ville! Vi var ikke seine om å gjøre en avtale!
Når vi ankom kennel Daksgården og de som bor der fikk vi en mottakelse av hunder og folk som vi bare kunne drømme om! Her var det hyggelige folk og lykkelige og flotte hunder! Vi brukte ikke lange tiden på å bestemme oss! Det var en deilig følelse å vite at vi endelig hadde funnet den valpen vi ønsket oss og hadde lett etter!
Noen uker senere var det tid for å hente Sniff hjem. Spennende og utrolig moro! Å få valp i hus er som kjent krevende, men det skulle vise seg at oppdretter har gjort en kjempejobb med valpene hjemme hos seg. Sniff var jo nesten stueren allerede ved levering! Den valpen vi fikk med oss hjem var breddfull av positiv ballast! Vi kan ikke få fullrost Aslaug og Bjørn nok for den jobben de gjør med valpene sine! Trygge, sosiale valper som er vant med å gjøre fra seg ute og allerede ved levering har erfaring med å gå spor! Videre har Aslaug og Bjørn vært fantastiske med å stille opp når vi lurer på noe. Og det er ganske ofte! Om vi ringer, sender mail eller sms, går det aldri lange tiden før vi får svar på det vi lurer på! De viser interesse ved å ta kontakt, ved å komme på besøk og ved å invitere oss til seg. Det er kjempekoselig og vi setter umåtelig stor pris på dette! Tusen takk!!!
Vi er utrolig fornøyd med valgene vi gjorde den gangen i 2007 og vi er evig takknemlig for at Aslaug og Bjørn valgte å selge valpen til oss!!!
Vi vil også takke dere for at dere bryr dere og gleder dere med oss når Sniff gjør det bra men også tar imot mindre gode resultater med trøst, forståelse og støtte! Vi setter kjempestor pris på dere!
|
|
|